Er du gjennomsnittlig?

Å bruke standardiserte tall er nødvendig for å sørge for en effektiv håndtering av skattereglene, og sikrer samtidig at man slipper diskusjon om småbeløp. Men nettopp fordi tallene er standardiserte er det viktig å kjenne til selve sjablonene for å vite når det er gunstig for deg å være et gjennomsnittsmenneske - og ikke minst vite når det er ugunstig for deg å være gjennomsnittlig.

Bil og telefon

Har du firmabil må du skatte av et beløp basert på bilens listepris. Denne tallberegningen forutsetter at gjennomsnittsmannen - eller kvinnen - kjører 15.000 km i året. Har du en firmabil med listepris på 350.000 kroner må du i år skatte av 96.160 kroner. Det gjelder uansett hvor mye - eller lite - du kjører. Det finnes unntaksregler, men de er sjelden aktuelle.

Det viktigste spørsmålet du derfor bør stille deg når jobben tilbyr firmabil som alternativ til lønn er: Hvor mye kjører jeg per år i fritiden, og til og fra jobben? Hvis svaret er 12.000 km i året, vil firmabil høyst sannsynlig ikke lønne seg for deg.

Mange har dekket hele telefon - og bredbåndsregningen gjennom jobben. Her forutsettes det at normalpersonen har utgifter til privat bruk på 4.000 kroner for ett abonnement, og 6.000 kroner for to eller flere, for eksempel både mobilabonnement og stasjonært bredbånd.

Har du høyere utgifter enn disse grensene er det derfor naturlig å legge inn fri telefon som en del av lønnsforhandlingene med sjefen din. Bruker du mindre er det ikke interessant med fri telefon eller bredbånd.

Her er det verdt å merke seg at selv om dine samlede utgifter til mobil, fast telefon, mobilt og stasjonært bredbånd er 17.000 kroner, skal du uansett ikke skatte av mer enn 6.000 kroner. Disse 6.000 kronene anses å gjelde privat bruk, resten er jobbrelatert.

Dekning av utgifter

De standardiserte beløpene for dekning av merutgifter til mat på reiser i forbindelse med jobben er så lave at det er vanskelig å se for seg at du kan komme gunstig ut ved å basere deg på dem. På reiser med overnatting er satsen for dekning av merutgifter til mat nå 560 kroner, et beløp som også skal dekke merutgifter til avis, telefon osv (verdsatt til 60 kroner).

Selv om du sparer utgifter til mat hjemme er det vanskelig å se for seg at du skal kunne spise tre normalt mettende måltider på restaurant med drikke for denne summen. Det eneste fornuftige alternativet er å få arbeidsgiver med på at du spiser deg mett - og leverer regning i etterkant.

Skattesmell på båt

Andre naturalytelser verdsettes normalt etter markedsleie. Et eksempel er at du bruker en båt som tilhører arbeidsgiver i noen uker om sommeren. Vanlig markedsleie for båten er 10.000 kroner, og du har brukt den to uker. Skattepliktig beløp blir derfor 20.000 kroner.

Noen ganger kan imidlertid beløpet bli adskillig høyere. I en lagmannsrettsdom fra 12. januar i år hadde et selskap som drev et høyfjellshotell fire mil fra nærmeste sjø anskaffet en kostbar båt. Skattemyndighetene (og retten) kom til at kjøpet av båten først og fremst var gjort av hensyn til eneaksjonæren, slik at det dreide seg om en "selskapsfremmed" disposisjon.

I stedet for å skatte ut fra båtens utleiepris de dagene han hadde brukt båten, fikk aksjonæren i stedet et inntektstillegg på flere hundre tusen kroner, som tilsvarte selskapets kostnader ved båtkjøpet, både renteutgifter, avskrivninger, driftsutgifter og renteinntekter selskapet har gått glipp av på grunn av investeringen.

Gode tips

Det er laget sjablonregler for serveringspersonale, drosjesjåfører og andre i typiske tipsyrker. Disse skal føre opp tre prosent av innberettet fastlønn som tipsinntekt.

Hvis du for eksempel har en fastlønn på 300.000 kroner og arbeidsgiver ikke har innberettet tips, må du selv føre opp 9.000 kroner i drikkepenger. Det er beløpet Skatteetaten går ut fra at du har fått. Har du mottatt mindre enn dette, må du sørge for å lage en oversikt over hva du har mottatt i tips hver dag gjennom hele året og legge oversikten ved selvangivelsen.

Også fradrag

Lønnsmottakere får i 2009 et minstefradrag på inntil 70.350 kroner,som er ment å dekke de utgiftene man har i forbindelse med jobben. Fradraget gis uavhengig av hva du faktisk har hatt av utgifter, og er for de aller fleste svært mye høyere enn de vi faktisk har hatt av utgifter. Sånn sett er altså minstefradraget i praksis en skattelette for lønnsmottakere.

Et gammelt, men like aktuelt tips er at næringsdrivende bør sørge for å ha en liten lønnsinntekt ved siden av næringsinntekten sin. Minstefradraget er på 36 prosent av inntekten, men minimum 31.800 kroner. Det betyr at minstefradraget nuller ut mye av en liten lønnsinntekt, og at du kun betaler bruttoskattene trygdeavgift og eventuell toppskatt, av denne inntekten.