IKKE HELT GREIT: Kontant betaling er ikke lenger bra. Slik var det også i USA på 70-tallet.

Cash is no longer king

Som ung jente på 70-tallet var jeg på ferie i USA. Temmelig overrasket konstaterte jeg at butikkene nødig ville ta imot mine dollarsedler, og spurte etter kredittkort. Jeg ble forklart at kontanter enten ble forbundet med folk som hadde blitt nektet kredittkort eller var kriminelle.

Tretti år senere ser det ut til at Norge beveger seg i samme retning når det gjelder holdningen til kontanter. Skattedirektøren oppfordrer alle til å betale med kort på restauranter, og fra flere hold kommer det ønske om å fjerne tusenlappen.

Ikke minst kommer det fra 1. januar 2011 nye regler som kan gjøre privat kjøper av tjenester fra næringsdrivende medansvarlig for selgers skatt og moms. De nye reglene gjelder når du kjøper tjenester for over 10.000 kroner og betaler kontant. Hvis selgeren opererer svart, kan du bli pålagt å betale hans skatt og moms.

Vaskehjelp hjemme

Grensen på 10.000 kroner gjelder betaling for en og samme tjeneste. Som en tjeneste regnes også løpende tjenester, for eksempel avtale om vasking hver fredag, eller måking av oppkjørselen hele vintersesongen. Har familien en vaskehjelp som får utbetalt 500 kroner i kontanter hver fredag gjennom hele året, vil dere altså risikere ansvar hvis vedkommende unndrar skatt og moms.

Ansvaret gjelder også ved kjøp av tjenester i kombinasjon med varer. Hvis samlet krav fra snekkeren for materialer og arbeid er over 10.000 kroner, og det betales kontant, kan du bli ansvarlig dersom snekkeren ikke har rent mel i posen.

Legg merke til at du risikerer ansvar selv om du tror du kjøper hvitt, har skriftlig avtale, mottar kvittering osv. Ansvaret gjelder nemlig uavhengig av om du selv kan bebreides for noe eller ikke. Ved engangskjøp på over 10.000 kroner hvor selger ber om kontant betaling vil du i mange tilfelle ane - eller vite - at det er snakk om svart arbeid. Men ved løpende ytelser, hvor hver enkelt betaling er en mindre sum, kan ansvaret i mange tilfeller også ramme en ordinær, intetanende kjøper.

Betalingsterminal og dårlige betalere

Det er et sjeldent syn å se mindre enkeltpersonforetak med mobil betalingsterminal. Håndverkere som sliter med å få inn penger fra dårlige betalere er per i dag henvist til å be om kontant oppgjør. For fremtiden må de finne andre løsninger, og det er viktig med informasjon både til tilbydere og kjøpere i god tid før innføringen 1. januar. Foreløpig er det et godt stykke frem, til tross for at innføringen ble utsatt med ett år nettopp fordi skattemyndighetene trengte tid på å gjøre regelen kjent. I en undersøkelse utført av Synovate for Skattebetalerforeningen i juni 2010 hadde bare 10 prosent av befolkningen hørt om endringen.

Hva risikerer man så i kroner og øre? I en høyesterettsdom fra i vår ble en hytteeier dømt til fengsel og inndragning for å ha betalt en håndverker svart. Her ble ansvaret for unndratt beløp stipulert til cirka 63 prosent av det hytteeieren betalte. Men hva unndratt skatt utgjør i prosent av betalingen vil jo variere, så det vil komme en standardisert prosentsats.

Du får ansvaret

Å innføre medansvar for kjøpere som betaler kontant er ett av flere tiltak i kampen mot svart arbeid. Ved å presse kjøper til å betale via bank, sørger skattemyndighetene for at både betaler og mottaker kan identifiseres. Skattemyndighetenes mål er å gjøre det vanskeligere for selger å unndra skatt og moms. Av samme grunn vil næringsdrivende fra 2011 nektes fradrag skattemessig og fradrag for moms ved betaling av beløp over 10.000 kroner i kontanter.

Endringen reflekterer imidlertid også et annet og mer kontroversielt utviklingstrekk. I økende grad blir vi skattebetalere nå gjort ansvarlige for andres feil og skatteunndragelser, i stedet for at det er skattemyndighetene (storsamfunnet) som tar belastningen når noen ikke følger spillereglene. Det viser seg både i skattemyndighetenes praksis og i aktuelle forslag, blant annet fra Skatteunndragelsesutvalget.

En slik tankegang er fremmed for mange, og det er kanskje ikke bare informasjon om de nye reglene som mangler. Tre av fire spurte er skeptiske til de nye reglene, noe som tyder på at informasjonen som kommer også må sørge for bedre legitimitet til reglene.

Annonse